fredag 2. juni 2017

Jenny Jägerfeld: Det er ikke så farlig med meg

Boka startar med at hovudpersonen Maja skjer av seg tuppen av tommelfingeren i ein designtime på skulen. Denne hendinga set tonen for resten av forteljinga, som på ein måte kan kallast tragikomisk. Det går nemleg ikkje så bra for Maja, og ho må nok bere ein god del av skulda for dette sjølv.

Sjølv om Maja må seiast å vere ein ulukkesfugl, unngår boka å gli over i slapstick-humor. Dei tragiske hendingane og uhella som skjer, glir godt inn i handlinga, og historia er ikkje overlessa av ulukkelege hendingar.

På same tid som boka er ein studie i usikker ungdomstid, innehar den også eit stort mysterium. Annankvar helg bur Maja hos mora, men helga etter at ho kuttar seg i tommelen, kjem ho til låst og tomt hus. Maja anar ikkje kor mora er, og jakta på sanninga om kor ho er startar. Dette fører til mange store spørsmål, og ein del ubehagelege svar.

På vegen mot ei løysing møter vi designlæraren Valter, kameraten Enzo, ungdomane Justin og Debbie frå ein fest ho tilfeldigvis kjem inn på og overvaking av faren sin epost og facebook-konto. I tillegg til ein del samtalar med faren og tilbakeblikk på hendingar frå då ho var yngre, får vi teikna eit stadig klarare bilete av personen Maja og kva som eigentleg kan ha skjedd med mora.

Dette er ei svært velskriven og treffsikker bok, med mange språklege perler og ei god oppbygging av historia. Det er ei ungdomsbok som absolutt er verdt den tida det tek å lese den!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar